Jeg tror det var i uken mellom brev tre og fire at jeg fikk nok en idé til et av mine mange prosjekter. Listen inneholder fire store prosjekter og to små. Jeg tenker jeg tar de to små først, det blir lettest sånn. Men jeg har ikke hastverk. Jeg skriver alt ned, planlegger, leter, tenker, planlegger litt mer og gjør mitt beste for at planen, om ikke annet, blir perfekt.

Fellesnevneren for alle tingene på listen min er at de tar tid. Den ene krever et kamera, den andre en bok. De fire siste krever bare meg og laptopen min. Jeg skal nok klare det, etter eksamen. Når jeg har lagt fra meg kalkulatoren og formelsamlingen for denne gang, og hånden min har sluttet å gjøre vondt etter all skrivingen.

For to uker siden fikk han et brev som bare var en liste med 25 grunner til at jeg liker han utrolig godt. For eksempel det at han er britisk og måten han sier my på. Jeg skriver alltid brev på kvelden, rett før Miami Ink begynner. Det blir bare ett brev til, og jeg vet allerede hva jeg skal skrive. Og veldig snart skal vi gå hånd i hånd bortover Oxford Street igjen.