Lukk øynene og trekk pusten dypt

Noen ganger lurer jeg på om jeg har blitt glemt og andre ganger har jeg bare lyst til å gjemme meg være usynlig være ukjent og jeg lurer på om det jeg gjør er bra om noen liker det om noen synes jeg er flink og noen ganger lurer jeg på hvordan alt kan være så fuckings bra og om det kommer til å vare og jeg vet egentlig at det er det ingen som kan svare på og at jeg bare må gjøre mitt beste for at det skal vare for at det skal bli bestandig for han var her i helgen og jeg kjøpte julekalender til han og han kysset meg på torget så alle kunne se det og hvisket at han aldri skal gå fra meg og knærne mine blir som gelé når han ser inn i øynene mine og jeg husker jeg spurte hvordan alt kan være så fuckings bra og han sa det er fordi vi passer bra sammen fordi det er sånn det skal være men i andre enden er ikke alt så fuckings bra og jeg lurer på om mamma har blitt syk i hodet eller om de kanske lyver begge to og jeg er redd og lei meg men han sier han ikke skal gå fra meg han sier han skal være her bestandig jeg er teit og gråter og sier han ikke kan være sammen med meg om jeg også blir syk i hodet og jeg vet ikke hvorfor jeg sa det men jeg gjorde det og han lo ikke av meg men sa at han ikke går noen steder han sa det igjen og igjen til jeg avbrøt med I love you og egentlig kan jeg ikke gjøre annet enn å tro på det han sier og tro på at det går bra at det ordner seg for you have to deal with it all eventually og det er nettopp det jeg skal gjøre og det skal bli fuckings bra det også jeg må bare lukke øynene telle til tre og trekke pusten dypt

Jeg hiver etter pusten ennå. Som gammel lærer undres jeg på om den unge dame ikke har hørt om tegnsetting. :-) Morsomt og utfordrende. Gleder meg til å lese mer hos deg. Og jeg som syntes mormormedde8ungene var langt. :-) Takk for kommentaren din på sida mi.

Dette var nydelig! Flott blogg med mye fint å lese.

Fin bruk av stemning, kult at tittelen og effekten faktisk henger sammen. Man føler det på hele kroppen.

Jeg måtte puste en gang midt inni, men jeg beundrer virkelig hvordan du kan dele av deg sjøl.

Genialt å bryte alle mulige regler i norsk på den måten. Jeg likte det!

Jeg fikk såå lyst til å komme med en rød penn og sette inn rett tegnsetting. Det klør i fingrene mine når jeg ser skrivefeil… Men phu! Bra skrevet! :-)

Men mamma’n din, da? Ble bekymret for hodet hennes, jeg.

Veldig godt skrevet, synes jeg. Ble helt revet med inn i din verden og satt og heiet litt på deg, merket jeg.

Jeg tagget deg i bloggen min jeg, så kan du velge selv om du vil svare eller ikke. Long time no see, jeg har fortsatt boken din!

Ahh, nå trakk jeg også pusten! :) takk for taggen :)

så fint å se at du setter ord på følelsen av at ting er altfor fuckings bra til at vi kan sette ord på dem. jeg kjenner meg igjen.