I dag, i går, i morgen

Det sies at du bruker 43 muskler for å se sint ut, men bare 17 for å smile. De som kan litt om anatomi finner fort ut at dette er feil. Men tanken er fin den – at man skal smile mer. Det er nesten tomt for pappesker på hybelen min. Bøkene har fått plass i bokhylla, sovesofaen står riktig vei. Bare et par fine bilder som mangler nå.

For to dager siden fikk jeg vite at jeg hadde bestått eksamen. To stykker, for å være nøyaktig. Jeg feiret med vaniljeis og sjokoladesaus. Det betyr at jeg nå er i rute. Ett år forsinket, men i rute. Jeg er mer motivert nå, jeg har mer lyst til å sette meg ned, åpne bøkene og lese. Kanskje var det bare det som manglet, kanskje var det bare det jeg trengte.

For fem dager siden var det nesten ikke en kvadratmeter av hybelen som ikke var dekket av en pappeske. Det var ikke mitt hjem, bare et sted å sove. Det var rotete, støvete og vanskelig å komme frem. Så dro vi på IKEA. Jentene og jeg. Med visakort i hånda og blikket vekk fra prislappene fikk jeg det jeg trengte og litt til.

For tolv dager siden kysset jeg en gutt på Trafalgar Square. Det var et sånt kyss som fikk sommerfugler til å fly rundt i magen min, som fikk knærne mine til å svikte og hele meg til å smile. Og resten av den kvelden svevde jeg rundt på en magisk, rosa sky. Men kanskje er det sånn at det som skjer i London blir i London.

I morgen skal jeg kanskje stå opp litt tidligere enn i dag. Jeg skal rydde litt mer, vaske gulvet, pakke ut resten av eskene, kaste papp, gå en tur hvis det ikke regner, vaske klær, tørke klær og helt sikkert ta en pause. Jeg skal lage god mat til middag og nyte den ved mitt fine bord, i min nye sofa, i mitt hjem. I morgen blir bra.