August 2008

Han trakk seg tilbake første gangen jeg prøvde å kysse ham. Jeg turte ikke spørre hvorfor. Istedenfor fikk jeg en klem. Da jeg så spurte om et kyss sa han kanskje. Kanskje. Jeg sa ikke noe mer i minuttene som fulgte. Jeg la hodet mitt på brystkassa hans og lot han stryke meg i nakken. At han ikke dyttet meg bort, men heller holdt hardere rundt meg var kanskje et lite tegn.

Jeg har tenkt på hvordan det ville vært om jeg var hans. Hvordan andre ville ha sett oss. Jeg vil være meg. Jeg vil ha noe eget. Jeg vil få til noe selv. Men akkurat nå, i dette øyeblikk, ville de nok ha sett meg som hans kjæreste. Nothing more, nothing less. Og det var derfor jeg la en plan og skrev en liste. En liste over de tingene jeg skal få til innen året er slutt. Ting jeg vil få til og være stolt av.

Andre gangen vi møttes stod jeg lent inntil en bil på en parkeringsplass. Jeg fikk et kyss på kinnet. Og da jeg satte meg bak i bilen valgte han å sitte foran. Som en liten trøst var det fortsatt noe fint med måten han klemte meg på, blikkene han gav meg og føttene hans inntil mine da vi satt i sofaen og så på tv. Men fortsatt fikk jeg bare kyss på kinnet.

For noen dager siden kom en beskjed som setter en midlertidig stopper for noen av planene mine. Den legger også tre andre planer i grus, og det er trist å se noe man har gledet seg til lenge forsvinne på den måten. Jeg vet ikke når jeg får ryddet opp i det, eller om det er noe jeg kan gjøre. Kanskje er det en av de tingene som bare må fikse seg selv.

Etter tre dager fikk jeg kysset mitt, etterfulgt av en veldig lang klem. En sånn god og bekreftende klem. Han sa han ville ta det med ro, go slow. At han ikke vil gjøre noen feil denne gangen. Og det går sakte, men kanskje er det bra. Kanskje er det på tide å ta det med ro og tro på at det kommer til å bli bedre etter hvert. Tro på at jeg blir hans, at planene mine går i orden, at alt blir bra igjen.

På magisk vis klarte jeg å glemme årsdagen for bloggen. Eller, å glemme er vel kanskje å ta litt hardt i. Jeg var bare ikke klar over at det var 1. august den dagen det var 1. august. Jeg vet ikke helt om jeg skal bortforklare det med at jeg var bakfull i Finland, eller om jeg skal kjøre på med en flott tekst om hva som er bra og hva man bør holde seg unna når man er i de tusen sjøers land.

Turen gikk altså til Helsinki med Finnair. Først da jeg kom frem fikk jeg vite at Finnair har gratis alkohol ombord på sine flyvninger. Noe å notere seg til neste gang, altså. Det skal sies at finsk-svensk er hysterisk morsomt, samt at Finnair har den beste instruksjonsvideoen jeg noen gang har sett. Det ser i alle fall ut som en mann som tar på seg selv, men jeg tror han egentlig bare strekker på bena.

Jeg klarte, til slutt, å plukke opp noen fine og nyttige ord. Vil du ha en klem er “anna hali?” riktig spørsmål å stille. Er du ute etter et kyss kan du bytte ut hali med suukko og du bør få det du vil ha og litt til. Skulle du møte en søt gutt som forteller deg noe som inkluderer enkeli, så kan du konkludere med at det er et kompliment da dette ordet betyr engel. Da kan du ganske enkelt svare kiitos og smile.

En ting mange sikkert har fått med seg er at det drikkes mye alkohol i Finland. Og jo, det stemmer. Det stemmer også at man er kliss naken i saunaen, så ikke bli skremt om du plutselig sitter der med syv nakne menn. Det skal også sies at finnene blir både lesbiske, bifile, homofile, gavmilde, dumme og snille i fylla. Og ikke alle er så flinke i engelsk, så her gjelder det å improvisere.

I butikken finner du både odin og tuborg, samt cider som ikke smaker ekkelt. Av sterkere saker skal det nevnes at mintu, som forøvrig også kan kjøpes i Sverige, smaker tannpasta. Sikkert kjekt å ha om du glemte tannbørsten hjemme. Er du en av de som liker kald og dårlig kaffe, eller bare bruker litt kaffe i sjokoladeglasuren, så vil sikkert jalokahvi falle i smak.

Jeg, som så mange andre, er vant med at avganger annonseres over anlegget på flyplassen. Vel, ikke i Helsinki. Og hvis du trodde gaten din var rett ved sikkerhetssjekken, så tar du feil. For du skal helt sikkert ned en trapp, gjennom to dører, ut på gata, inn i en buss og over på den andre siden av flyplassen før du får lov til å gå ombord. Sørg for å ha god tid, er tipset her.

Har du planer om å gå masse, sørg for å ha plaster i veska. Ellers kan jeg fortelle at Amarillo i Helsinki har gode burgere og at du får ta toget gratis om du er heldig. På tross av lite søvn, mye alkohol, blemmer, gnagsår og litt løping, så var det en bra tur. Noen vil kanskje påstå at det ikke var en veldig avslappende ferie, men søvn kan man jo alltids ta igjen senere.