Er det nok å ha det bra?

Jeg lager matpakke for første gang på lenge, og fingrene mine lukter honningmelon når jeg er ferdig. Jeg leser i seks timer og er nesten litt stolt av meg selv. Jeg har notatbøker med ruter og et rosa kompendium. Det kommer til å gå bra denne gangen. Litt senere går jeg en tur i regnet, kjøper en bok jeg ikke har tid til å lese, handler for en venn som sitter fast på lesesalen og hører på fine sanger.

Jeg besøker ei venninne som har ignorert hele verden i en uke. Hun er lei seg og sier unnskyld, for hun vet hva som skjedde sist. Men det ordner seg alltid. Vi ser dårlige serier på tv, spiser sjokoladekjeks og snakker om ønsker og drømmer. Og jeg lurer på om man trenger mer enn det å bare ha det bra. For de har det jo bra sammen, men hun sier at det er noe som mangler. Er det nok å ha det bra?

Hun lurer på hva jeg vil gjøre når jeg er ferdig med studiene. Jeg har tenkt på det, men det er jo en stund til. Man vet aldri hva som kan skje. Jeg har tenkt på å flytte, jeg har tenkt på jobb i utlandet, jeg har tenkt på Mr. Right. Og når sant skal sies kunne jeg gitt opp en del for den rette, og fortsatt vært lykkelig. Kanskje fordi jeg er hun som har det bra, hun som er lykkelig, så lenge han smiler.

Hun sier at det føles som om de allerede er gift, og det var ikke det hun hadde tenkt seg. De elsker hverandre, det ser vi alle, men det er visst ikke nok. Love is not always enough, sier jenta i serien. Holder det med en ring på fingeren og et gitt antall år på baken? Blir alt bra da? Kanskje trenger man noe mer enn bra. Jeg vil i alle fall ha noe mer enn bra. Det er det jeg ønsker meg mest.

Det du skriver vekker alltid så mange tanker. Du er virkelig flink:)

Det er fint å ha det bra.
Men det aller fineste er kanskje å være fornøyd.

Best er det når man er fornøyde sammen – og elsker hverandre. Man krangler kanskje litt av og til, men blir venner igjen ganske fort. Når man kan tolerere alt som ikke er optimalt med den andre, fordi det veies opp og mer til av alt det fine. Når man begge veit at man har det så godt som man kan ha det, når ingen alternativer frister, når man er sikre og trygge og kjenner hverandre ut og inn.

Det er best å være sikre. Av og til kan det være et stykke å gå dit.

Jeg er kanskje kravstor, men for meg er det viktigste at personen jeg er sammen med er førstevalget. At om jeg kunne velge hvem som helst i verden, så hadde det likevel vært ham.

Det trenger ikke alltid å være rosenrødt. Man kan krangle, se hverandres verste sider, være lei hverandre til tider og lignende. Det viktige er at jeg dypt inne i meg vet at han likevel gjør meg lykkeligere enn jeg ville vært med noen andre, eller alene. På lang sikt vil det være dårlige perioder i alle forhold, men med noen er det verdt det uansett. Det er noe som alltid holder man igjen, og det er ikke noe praktisk, men noe man ikke helt kan forklare.

Jeg tror også Kafonga er inne på noe. Det er viktig å være fornøyd :)

Da håper jeg du får det mye bedre enn bra! :-D

Hvis man har det bra, da har man det bra, og da er man fornøyd. “Jeg har det bra”. Hvis man ikke er fornøyd og man savner noe, da har man det ikke bra, og da burde man gjøre noe for å få det bra. Så for meg blir spørsmålet “er det nok å ha det bra?” helt meningsløst.