Fraktaler

Det er mye jeg har lyst til å si. Det er mye jeg har lyst til å fortelle andre. Du vet, si det høyt, få det ut, ordne opp. Og jeg tenker at det er litt som fraktaler, bare mindre fint og uten geometri. Det gjentar seg alltid. Det er litt som rekursjon, bare ikke periodisk.

Jeg lurer på om det er et mønster her. Om det er noe jeg gjør eller ikke gjør. Jeg skulle ønske jeg kunne endret variablene og gjort det finere. For da kan det genereres ved et gjentakende mønster gjennom en typisk rekursiv prosess. Ja takk. Men jeg vil fortsatt la noen variable være udefinerte.

Jeg liker dager som inkluderer en bestått eksamen, enda en jobb, kaffe, klem og pakke i posten. Men noen dager vet jeg ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Det er mye jeg har lyst til å si. Du vet, si det høyt, få det ut, ordne opp. Og jeg tenker det snart blir som når en stjerne imploderer, bare mindre fint og mindre vakkert.

Spreng. Akkurat som en bombe må ha det rett før eksplosjonen. Bare at det varer lenger enn ett sekund. Kanskje hele livet. Du skriver fint.

Du må jo minst studere realfag.. :-)

Ja, litt vondt å sitte inne med mye en vil få sagt. Det å kunne lette litt på “trykket”.. Få det ut!

Enig med Rabbagast. jeg synes du er flink:)

Kjenner til følelsen. Da er det bare å sette seg ned og skrive så mye man kan:-)

Noen ganger er det så fullt at ingenting kommer ut. Men så, helt plustelig strømmer det ut alikevel. Da blir det ikke noe implosjon. Heldigvis.

Skriv det du vil, si det, få det ut, men juster kanskje litt om du sier noe rett i ansiktet på noen, ikke alle som tåler å høre alt. Men du skriver så bra, så la fingrene løpe løpsk over tastaturet.