‹ En dag •
Mens jeg ventet på flyet satt jeg på en barkrakk og tittet ut av vinduet. Langt der borte fikk jeg se syv fugler fly i v-form. Jeg tenkte at det sikkert var en grunn til det. At det var en eller annen søt og god forklaring for det hele. Jeg skrev det ned. Alt sammen. Jeg skrev om fuglene på himmelen, flyene på bakken og om den gutten jeg fortsatt drømmer om. På baksiden av en kvittering jeg fikk på flybussen i fjor er det nå skriblet ned store forbokstaver, fine ord og et hjerte.
Jeg tenkte først at jeg ville skrive om fugler som holder sammen selv om det er tåke, regn og sludd. Jeg ville skrive om fugler som holder sammen på de fine dagene der solen skinner. Kanskje mister de hverandre et øyeblikk, men de finner alltid tilbake. Han kommer alltid tilbake. Jeg tenkte at de flyr i v-form for å passe på hverandre. Passe på så alle kommer trygt hjem, så alle har det bra, så ingen blir flyvende alene. Jeg tenker at ingen har lyst til å fly alene, ingen har lyst til å være alene.
Men nei, det var ikke så enkelt. Det var mer teknisk, om man i det hele tatt kan si det om fugler. Jeg leser om luftstrømmer, virvler og vinger. Om trailing vortices, upwash og downwash. For fuglene dreier det seg om å få litt ekstra oppdrift og om å spare energi. I en slik formasjon får alle like mye arbeid. I alle fall nesten. Jeg hadde kanskje litt rett da jeg tenkte at de flyr sånn for å kunne se hverandre. For jo, visuell kontakt er viktig. Så handler det altså ikke bare om kjærlighet.
7 comments
Comments feed for this article
Trackback link
http://www.skyskraperengel.net/2008/03/19/just-like-a-bird/trackback/
March 20, 2008 at 1:25 am
Minneapolise
Selv om det var en teknisk forklaring, så velger de i alle fall det som er mest fornuftig for gruppen som helhet, ikke hver en for seg selv. Så da kommer det vel ikke så ille ut uansett? De tar rett og slett vare på hverandre på den teknisk beste måten
March 20, 2008 at 10:31 am
Aina
Men det er jo en fin forklaring det også, på en måte. At de trenger hverandre for å fly, i alle fall gjør det bedre sammen enn de ville gjort det alene.
March 20, 2008 at 11:21 am
CamKarMir
Det kan jo hende at de klapper litt forsiktig på hverandre med vingespissen innimellom når de flyr langt? Om en forsker ikke har sett det eller det ikke står i et fugleleksikon betyr ikke det at det ikke skjer. Kanskje de klapper litt forsiktig med vingen for å si “Hei, jeg er her, rett ved siden av deg. Jeg ser deg og bryr meg om deg”. Kanskje de gjør det av kjærlighet?
March 21, 2008 at 2:56 am
Helge
Det skal visst være lettere å fly skrått bak en annen fugl, for da får man oppdriften som du sa, litt som gårsdagens program om å bestige everest. Man går på linje, slik at man har noen rett foran og rett bak seg. Lettere å gå mot ryggen til en foran seg, enn å tenke at man har fem timer igjen til man når den toppen man ikke kan se langt der framme i mørket.
Og av de fire spørsmålene på bunnen av siden kan jeg svare ja på tre.
-h
March 22, 2008 at 10:33 pm
Simbelmynë
oh, jeg husker jeg tenkte på det som liten, hvorfor fuglene fløy i v-form. Så fikk jeg sikkert et svar, og så sluttet jeg åp tenke på det.. litt synd.
Jeg elsker å lese det du skriver, det er et lite avbrekk fra verden, et pusterom.
March 23, 2008 at 9:15 pm
Alter Ego
Enig med Aina; de trenger hverandre for aa fly og for aa kollektivt naa frem dit de vil…Og hvis en av dem lander for aa ta en pause, saa gjoer de andre det ogsaa. De er ganske samstemte. Og jeg tror at selv om det rent teknisk kan forklares hvorfor det loenner seg aa fly slik de gjoer, er det jo likevel ikke noe de er tvunget til – de velger aa dra sammen, aar etter aar. Det er nok litt kjaerlighet der ogsaa
March 23, 2008 at 10:46 pm
Eple
Det er bare nesten at alle får like mye arbeid, for det er mest slitsomt å fly først. Heldigvis bytter de visstnok på den jobben.
Noen typer fisker sparer også energi på nesten samme måte når de svømmer i flokk.