En dag

Jeg går tur i pluss ti og titter opp på himmelen som er tom for skyer. Jeg tenker på han som nå reiser ut av landet. En dag skal også jeg ut og bort. Over og gjennom. Jeg har sett mye av verden, men jeg vil gjerne se mer. Jeg har lyst til å oppleve noe nytt, se noe nytt, lære litt mer. Aller helst vil jeg gjøre det akkurat nå.

En del av meg vil ha noe fast. Noe fint. Noe som er der og ikke forsvinner. Jeg drømmer om forandringer, men samtidig vil jeg ha noe som er med meg. Noe som ikke forsvinner. Kanskje kan jeg ta en tur, reise bort en liten stund. Bare i noen dager. Kanskje kan jeg besøke han som er der når han vil være der. Han som er der når det passer hans timeplan. Om det så bare er midlertidig.

Jeg tenker på de som ikke får det til, men som fortsatt prøver. Gutten som ikke står på eksamen, men fortsatt prøver. Gutten som ikke har fått publisert en eneste artikkel, men fortsatt prøver. Og kanskje er det ikke så ille at jeg bare er for ung. Kanskje er det ikke så ille at det bare er alderen som er feil. En dag skal også jeg ut og bort. Over og gjennom. Bare ikke akkurat nå.