Jeg vil du skal vite

Det er rart hvordan det kan ta tid før man legger merke til noe, før man setter pris på noe man har fått, før man skjønner hva de egentlig synger om. Hva gjør du da? Når du ikke tør å si at du la merke til det så alt for sent, hele to måneder etter. Når du allerede har sagt takk, men kanskje ikke vist hvor mye du setter pris på gaven. Eller når den sangen du hører på viser seg å handle om noe annet enn lykkelig kjærlighet. Hva gjør du da?

Det er sant det hun sier. Hun med stjerner i hendene. Hun jeg kunne skrevet mye mer om. Det er sant det hun sier om at man skal sette pris på de tingene man får. For når gav du din beste venn en klem sist? Og kanskje er jeg ikke alltid like flink til å vise at jeg setter pris på det jeg har, eller det jeg får. Kanskje er jeg for flink til å notere de dårlige dagene, og glemmer å skrive opp de fine.

Det skulle fulgt med en forklaring. Så hadde jeg visst. Det er rart hvordan jeg måtte se det på tv før jeg klarte å sette pris på det. Hvordan jeg måtte søke det opp og lese om det før jeg visste hva det egentlig var. Og jeg setter mer pris på det nå enn før. Jeg skulle ønske jeg kunne sagt det til deg. Jeg vil bare at du skal vite at jeg setter pris på gaven. Og jeg vil du skal vite at jeg er glad i deg.