Crash and burn

And then I crash and burn. Det går opp og ned. Ett steg frem, to tilbake. Det er slag i magen, slag i ansiktet og kanskje et stikk i ryggen også. Jeg får høre a, men aldri b. Jeg skjønner ingen verdens ting, og jeg vet ikke om jeg orker å bry meg stort mer. I’m caught in a one way street. Jeg skulle virkelig ønske du var her. Jeg skulle ønske du var her for å løfte meg opp igjen, for å hindre meg fra å falle så hardt.

Jeg liker ikke å bli overkjørt. Jeg liker ikke å føle at jeg må forsvare meg når jeg ikke føler jeg har sagt noe dumt, i alle fall ikke når jeg ikke vet hva jeg skal ha sagt. Jeg liker ikke å være sint, ensom, lei meg og redd. When a loyal friend is hard to find. Jeg er nok ikke alene om det, men jeg skulle fortsatt ønske du var her for å løfte meg opp igjen, at du var her for å hindre meg fra å falle så hardt.

Jeg ligger på knærne og leter etter de siste bitene i puslespillet mitt. Jeg vet ikke hvor de passer inn. Jeg vet ikke hva de handler om. Men jeg synes jeg har krabbet lenge nok. Because there has always been heartache and pain. And when it’s over I’ll breathe again. Det er på tide å komme seg tilbake i spillet. Være litt flinkere, gjøre litt mer, skrive litt mer, smile litt mer. Jeg skulle bare ønske du var her.