Det ordner seg alltid for flinke piker

Noen ganger trenger jeg bare et smil før alt ordner seg igjen. Andre ganger trenger jeg vafler med bringebærsyltetøy på i tillegg. Smilet sitter på, og denne gangen er det ikke falskt. Noen ganger trenger jeg bare en fin gutt som forteller meg hvor søt jeg er. Hey girl, you are beautiful. Andre ganger holder det med en klem eller to. Og jeg får så mange jeg vil ha.

Den fine gutten tegnet smilefjes på skoene mine. De sitter fortsatt på. Jeg liker å ha noe som får meg til å smile de dagene alt er feil, de dagene bussen er forsinket, de dagene jeg savner noen. Jeg liker å ha noe som får meg til å smile enda litt mer de dagene alt går bra, de dagene jeg ikke trenger å vente på bussen, de dagene jeg får en klem av noen jeg er glad i.

Det gjør ikke noe at det ikke står så mye på CV-en min. Det gjør ikke noe at jeg ikke har kommet så langt med utdannelsen min. Det gjør ikke noe at jeg stryker i fagene mine. For de vil ha meg allikevel. De ringer og lurer på hva jeg kan. De ringer og spør om jeg kan forklare noe, om jeg kan holde kurs, om jeg kan lære bort. De ringer og spør om jeg kan det ene og det andre.

Det er dager der alt går så bra at jeg lurer på om noe er galt. Dager der jeg går på fin restaurant med veldig godt selskap, kommer hjem med et stort smil om munnen og får enda et jobbtilbud. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si når de de ringer og spør om jeg vil reise til New York i tre måneder. Jeg har ikke lengre bena godt plantet på jorda, og alt jeg kan gjøre nå er å håpe at det ikke går i vasken.