Alt jeg trenger

Det er mye jeg burde ha gjort. Jeg burde ha vasket rommet og ikke bare dyttet støvet under senga. Jeg burde ha handlet inn mat og ikke bare spist en pakke med kjeks til frokost, ristet brød med smør til lunsj og en liten pizza til middag. Jeg burde ha lagt meg til riktig tid og ikke bare sovet forbi forelesningen jeg lovte henne å være på. Jeg har dårlig samvittighet for at jeg ikke holdt løftet mitt. Dårlig samvittighet for at jeg ikke møtte henne på toppen av bakken klokken ti.

Det er mye jeg har lyst til å gjøre. Men jeg orker ikke. Jeg skulle likt å vite hvorfor. Kanskje er det på grunn av den fine gutten som ber meg holde meg unna. Eller kanskje er det på grunn av den søte gutten som er her, men sier han helst skulle vært et annet sted. Kanskje er det fordi den fine gutten gir meg en klem og ler av vitsene mine. Eller at den søte gutten sier han smiler når jeg sender en melding. Eller kanskje går det lengre tilbake og best kan forklares med fire ord og ett punktum.

Jeg trenger å høre deg si det. Jeg trenger å høre at det går bra til slutt. At det ordner seg. Jeg trenger en klem. Jeg trenger å høre at jeg kan hvis jeg vil, at jeg er flink. Jeg trenger at alt ordner seg. Helst i løpet av fem minutter. Jeg trenger å gjøre de tingene jeg har lyst til å gjøre. Jeg trenger å gjøre de tingene jeg må gjøre. Jeg trenger smilet mitt og den følelsen av å være best i hele verden. For det er jeg. Når jeg vil. Hvis jeg vil.