Pust inn, pust ut

Det er gutten med lue, et fint smil og pene øyne. Så snurra min jord igen. Han som overrasker meg før jeg rekker å overraske ham. Han som sier jeg er bra. Du vet hvordan det er. Jeg drukner litt. Jeg hører det han sier, men jeg får ikke med meg alt. Pust inn, pust ut.

Det er hun som skriver så fint. Hun jeg aldri hadde turt å si hei til om jeg så henne på gata. Radion spelar vår sång. Det er den sangen som gjør meg glad. Det er den sangen jeg har på repeat resten av dagen. Du vet. Den sangen som gir meg gåsehud. Pust inn, pust ut.

Det er han som tar meg med på tur, viser meg utsikten og putter snø i nakken min. Och allt är som förut. Det er han som stikker av når alt blir vanskelig. Jeg er hun som løper etter. Det er han som kan smile nå. Jeg er tom for ord. Pust inn, pust ut.

Og det er meg. Det er te med smak av eple og kanel. Og såpebobler på gulvet. Men ingenting, är ingenting. Jeg glemmer meg selv. Jeg glemmer å puste. Jeg skal prøve å huske det fra nå av. Det står skrevet i boken min. På første side. Glem ikke å puste.

Fin tekst :) Kanskje er det ikke så farlig med den pustingen egentlig.

Hvorfor puste når man har Kent?

De er fine, er de ikke det, bøkene vi skriver i.

Det var en fin tekst emelie.
Du er flink.

stockholm ligger øde och verden holder andan

du har jo helt konge musikksmak :)

Sterkt og mykt/vart på en gang. Veldig bra. En god tekst å lese!

Det er i skjæringspunktet mellom å ikke klare å puste og å måtte puste at alt det vakre, vonde, myke, harde, varme og kalde kjennes best på kroppen? Hvem vil være det foruten…

Spennende tekst som virkelig ga mersmak!
:)

Nå fikk du meg til å trekke pusten sånn dypt og godt. Fin tekst!