Kollektivets gleder

Det er november. Det snør. Fryseren er full av pizza, overalt finnes skitne glass og matrester. Det er enten eksamensperiode eller så har mine samboere blitt ekstremt late den siste tiden. Det har snart gått fire måneder siden jeg fikk to gutter å dele leiligheten med. Lite visste jeg om at jeg på fire måneder skulle lære veldig mye. Jeg tenkte derfor å presentere noen regler som kanskje gjør ditt hybelliv litt lettere.

Man skal ikke legge igjen en åpen pakke med favorittkjeksen på stuebordet. En slik handling får samboerne til å tro at du faktisk ønsker å dele kjeksen og de spiser til og med smulene dersom du ikke sier noe. Skal du derfor spise favorittkjeksen din i stua, og da også i nærheten av dine samboere, så hold pakken for deg selv. Ta den med på do om du må, men ikke la den ligge ubevoktet. Nå skal det sies at også jeg, rett som det er, antar at noen vil dele dersom det ligger en åpen pakke med kjeks på stuebordet. Noe sier meg at jeg burde gi gutta noen pakker kjeks i julegave.

Regel 1: Vern om godbitene.

Det er lurt å vaske klær nå og da. I alle fall ofte nok til at du ikke trenger å gå uten undertøy en dag. Selv har jeg aldri hatt et problem med å vaske klær ofte nok, men det ser ut til at ikke alle lærer like fort. En av mine samboere har i ettertid sagt at det å gå uten undertøy ikke var spesielt behagelig. Nei, kanskje ikke når det eneste rene han hadde av bukser var en litt stram olabukse. Det er lov å håpe at han har lært noe av denne opplevelsen. Nå har jo huseieren vært snill og satt inn en tørketrommel i kjelleren også, så nå trenger man ikke henge opp klesvasken engang.

Regel 2: Gå i joggebukser dersom du må gå uten undertøy.

Hva du enn gjør, ta ikke med deg en gigantisk pappeske hjem. Og har du først gjort den feilen så sett den ikke på kjøkkenet. Medlemmer av kollektivet vil automatisk anta at denne nå kan brukes til å kaste papp i. Den siste tiden har jeg begynt å lure på hvem som skal ta med denne store pappesken ut når den er full. Jeg lyver ikke dersom jeg sier at over halvparten av den inneholder pizzaesker. Selvfølgelig går det bra så lenge den står inne på kjøkkenet vårt, men tror du ikke åpningen til pappcontaineren er like høy som tre pizzaesker oppå hverandre og like bred som en og en halv pizzaeske?

Regel 3: Spis mindre pizza.

Det er slemt å spise andres mat. Sånn er det bare. Setningen “Oj, jeg trodde det var min kjøttdeig” begynner å bli oppbrukt. Nå om dagen er det ikke plass til noe mer i fryseren vår fordi mine kjære samboere har fylt den med pizza. Og det er like greit, for jeg legger ikke så mye i fryseren uansett. Ikke orker jeg å rote rundt i den dersom jeg skal finne igjen noe heller. Det skal bli koselig til våren når maten som ligger øverst er spist opp og jeg finner igjen mine to pakker med iskrem, pakkene med bringebær og blåbær og kanskje en pose med pytt-i-panne.

Regel 4: Tegn søte pusekatter på absolutt alt som tilhører deg.

Janteloven gjelder fortsatt for enkelte. Man holde seg unna det man ikke vet hva er. Man skal ikke tro at man kan for mye og man skal heller ikke anta at man klarer å finne ut av det i løpet av to sekunder. Det er ikke skummelt å be ei jente om hjelp, men det er skummelt om man røyklegger hele leiligheten i et forsøk på å tine kyllingen i mikrobølgeovnen uten å ta den ut av plastposen først. Jeg kan også nevne at man ikke skal legge et glass ned i kokende vann. For jo, tro det eller ei, det sprekker. Det skal dog sies at jeg har sett forbedringer i løpet av tiden jeg har bodd her.

Regel 5: Lag en pizza istedenfor.

Ja, man må nesten forvente noen diskusjoner og krangler nå og da. Enten det handler om hvem som skal dusje først, hvem som skal vaske doen, hvem som har lagt igjen frokosten sin i gangen eller om hvilken av de to jentene på tv-skjermen som er mest pulbare. Den siste diskusjonen tar ikke jeg så stor del i, men jeg kan jo fortelle at jeg ble sjekket opp av tre jenter da jeg var på jobb i forrige uke. Poenget mitt nå var imidlertid følgende: jenta har alltid rett. Sånn er det bare.

Regel 6: Jenta har rett. Alltid.