Elsk meg i morgen

Da jeg var liten samlet jeg på mye forskjellig. En stund samlet jeg på skruer, verktøy, glansbilder, klistremerker og glasscolakorker. Og jeg var den lille jenta i blå parkdress og hvit lue som plukket opp utbrente raketter 1. januar. Mye av det jeg samlet på ble kastet av mamma, men det er én ting som har forblitt urørt: postkortene fra pappa. Han reiste alltid veldig mye og var ikke hjemme så ofte, men hvis han besøkte et nytt land sendte han et postkort. Fra Frankrike, USA, Belgia, Japan, Brasil. Postkort med fine bilder på framsiden. Og innerst i skapet mitt hos mamma ligger det en skoeske full av slike postkort.

Hvis du spør meg hva jeg samler på nå, så vil du få et svar du kanskje ikke hadde forventet. Mamma er nok glad for at jeg ikke lengre går rundt med ti forskjellige skruer, men jeg klarer fortsatt å lage hull i bukselommene. Jeg har ingen glansbilder å bytte bort, ingen klistremerker du kan få og ingen glasscolakorker å vise frem. Jeg gidder ikke plukke opp utbrente raketter den første dagen i det nye året. Det skal noen andre få gjøre. Jeg har vokst fra det. Nå samler jeg på minner. På gode minner, vakre øyeblikk, morsomme sitater og fine smil.

Da jeg var liten satt jeg ofte ved vinduet og så på snøen som falt ned utenfor. Så på hvordan lyset fra lyktestolpene gjorde det ekstra fint. Så på hvordan snøen la seg på bakken. Av og til løp jeg ut for å lage snøengler. Jeg lå der i snøen, viftet med armer og ben og tittet opp på himmelen som var full av stjerner. Jeg liker at det snør på kvelden, slik at jeg kan våkne nesten morgen og være veldig nysgjerrig på hvor mye snø som har kommet i løpet av natten. Snø på bakken, på trærne. Snø på vottene. Snø i panneluggen. I går så jeg på snøen som falt ned utenfor.

Hvis du spør meg hva jeg ønsker meg til jul, så vil du få et svar du kanskje ikke hadde forventet. Det er mye jeg har lyst på, men det er ikke det jeg ønsker meg mest. Jeg vil ikke ha en sort ipod nano eller nye klær. Jeg vil ikke ha en sort walkie-talkie som jeg ønsket meg flere år på rad da jeg var liten. Jeg vil ikke ha en bok av Stephen King, perleøredobber eller tusen kroner i kontanter. Jeg vil ha en date. Middag og film. Gjerne dessert også. Jeg ønsker meg smil og latter, en armkrok og en nattaklem. Jeg ønsker meg fine dager. Fine øyeblikk. Sånne som er verdt å huske på.

Jeg leser om han som fant drømmedama på t-banen. Han som lagde en tegning av henne og seg selv. Han som til og med tegnet en pil mot seg selv og skrev “Not Insane”. Han som fikk hele New York til å lete etter henne. Han som skal møte drømmedama i helgen. Jeg vil også være en sånn drømmedame. Drømmedame med snø på vottene. Snø i panneluggen. Vil du lage snøengler med meg? Hun som alltid er der. Drømmedame med kalde hender og varme kyss. Hun som får deg til å smile og le. Hun du vil ha. Hun som gir deg fine øyeblikk. Vil du elske meg i morgen?

Det er utrolig fint juleønske.. *sukk* og dere har snø..*sukk*
Gutta mine, altså to av de aller beste vennen man kan ha, ga meg treretters middag med filmkveld og eskorte til bursdagen. Det er en av de beste (om ikke DEN beste) gavene jeg har fått..
Håper du får det du ønsker deg:)

Jeg ønsker meg drømmemannen, men fins han egentlig??

Så koselig, alt du skriver er så feelgood :) Jeg tror absolutt drømmemannen finnes, hvis du bare er skikkelig forelska!

Åh, nå fikk jeg skikkelig.. snøfølelse. Om det er en følelse.
Jeg ble nesten litt trist fordi jeg vet jeg ikke kommer til å oppleve alt du beskriver, jeg får ikke laget noen snøengler eller våkne opp til et tykt lag snø. Sukk. I år vel og merke. *Drømme seg bort til neste vinter*
Ha en flott snøfull vinter:)

Du er utrolig flink til å skrive<3

Håper du får det du ønsker deg aller mest til jul:)

Jeg håper du får det du ønsker deg. :-)

Nå har i hvertfall t-bane mannen lært meg hva jeg skal gjøre når jeg møter drømmemannen.

for en herlig blogg du har her :)