Ingen kan si at jeg ikke prøver

Vi står tett inntil hverandre. Hendene hans er overalt. De er der de kan være, der det er koselig at de er og der de strengt tatt ikke burde være. Det er hender på armene, på skuldrene, nedover mot korsryggen, over rumpa og på lårene. Jeg legger min høyre hånd på innsiden av låret hans og stryker forsiktig. Jeg har hendene hans rett under rumpa. Jeg setter glasset mot leppene, drikker og tenker for meg selv at rom og cola egentlig ikke smaker så godt.

Han er full. Eller kanskje bare lettere beruset. Han viser heller ingen tegn til å ville ta en pause, roe ned litt. Blikket hans følger meg når jeg en sjelden gang flytter meg for å snakke med noen andre, for å ta en tur på toalettet eller bare for å trekke litt frisk luft. Blikket hans møter mitt med en gang jeg kommer tilbake, og det tar ikke lang tid før armene hans er rundt livet mitt igjen. Jeg tenker som så at det er fint, at det er koselig, deilig, herlig, at det er noen andre enn deg. Jeg prøver i alle fall, det skal jeg ha.

Han lager ikke avtaler, svarer ikke på meldinger, spør ikke om noe, lover ingenting. Han er visst bare den typen. Men å dra damer, det kan han. Han vet hva han skal si, han vet hva han skal gjøre. Hadde jeg ikke visst bedre hadde jeg sikkert falt for han. Og jeg ville nok ikke vært den første. Det er nok av damer her som hadde byttet plass med meg på sekundet. Men i kveld er det meg han har armene rundt, det er meg han tar på. Overalt. I kveld er det meg han ser på, meg han spanderer drinker på, meg han følger hjem. I kveld er jeg hans.

Under den lange kjolen har jeg bare svart undertøy. Stroppeløs bh, stringtruse med bittesmå sløyfer på sidene og selvfølgelig stay-ups. Hendene hans stryker meg forsiktig på baksiden av lårene, rett under rumpa. Akkurat der hvor strømpene slutter. En hånd finner veien litt lengre opp og leker med strikken på stringtrusa. Jeg møter blikket hans og holder det så lenge jeg klarer. Men han er den som ser bort først, løfter glasset sitt og skåler med noen andre, han er den som trekker seg. Og igjen setter jeg glasset mot leppene, drikker og tenker for meg selv at rom og cola egentlig ikke smaker så godt.

Han tar meg i hånda, drar meg med ut, legger en arm rundt meg og følger meg hjem. Det er kaldt ute, men temperaturen ser ikke ut til å gjøre han noe mer edru enn tidligere. Han har et pent smil, det skal han ha. Det er ikke så langt hjem, og plutselig står vi utenfor inngangen til blokka med bilene susende forbi bak oss. Jeg setter nøkkelen i låsen, tar tak i hånden hans og begynner så på de atten trappetrinnene opp til andre etasje. Inne er det mørkt, men jeg skrur ikke på lysene. Ikke ber jeg han om å ta av seg skoene heller, for han får ikke bli lenge.

Jeg tar han med inn på rommet, peker opp i taket og viser det flotte opphenget til en lysekrone. Det er ikke noe alle har, så jeg benytter de få mulighetene jeg får til å skryte av det. Han blir stående og svaie litt fra side til side. Blikket flytter seg sakte rundt i rommet, hviler litt ved bokhyllen og går deretter videre til senga. Hendene hans er ikke lengre overalt, armene hans er ikke rundt meg, blikket hans er ikke festet på meg. Men det gjør ikke noe, for det er ikke deg.

Jeg ber han om å gå. Jeg sier at han kanskje burde komme seg hjem, at han burde sove litt og være uthvilt til i morgen. Jeg sier han må gå hjem nå som han fortsatt er våken nok til å blåse opp luftmadrassen han skal sove på. Jeg vil ikke ha han hos meg i natt. Det er ikke han jeg vil sove inntil. Det er ikke han jeg vil våkne opp ved siden av. Han er ikke en som lager avtaler, svarer på meldinger eller spør om noe. Han er bare ikke den typen. Han er ikke min type. Han er ikke som deg.

Jeg krøller meg sammen i et hjørne av sengen med dynen pakket godt rundt meg. Hodet føles tungt mot puta. Undertøy, joggebukse og en genser ligger i en haug på gulvet. Kjolen har jeg klart å henge opp, og skoene står pent inntil veggen ved klesskapet. Smaken av tannpasta begynner å forsvinne og smaken av alkohol kommer snikende tilbake. Og jeg tenker for meg selv at rom og cola egentlig ikke smaker så godt. Selv ikke etter fem glass.

Du har sá rett, rom og cola smaker ikke sá godt.

Fryktelig sensuelt skrevet Emelie, men likevell emosjonelt distansert. Nydelig ballanse.

Når jeg ser i RSS-leseren at du har posta, leser jeg alle de andre postene først, sparer godbiten til slutt, passer litt på favorittbiten min.

“Det verste er når de holder hverandre i hendene,” har folk sagt, med hjertet i hånden.

Men det verste er ikke når andre holder hverandre i hendene, det verste er når man holder hender sjøl, med noen andre, også kjennes det ut som om de ikke passer i hverandre.

Nei det skal mye kjærlighet til for å finne seg i alt. Om kjærligheten ikke er det skal man definitivt ikke finne seg i det. Mennesker som bare krever og forbruker er dessverre ingen sjeldenhet. De bør holdes på litt avstand.

Åh, du er så flink :) hva er det du studerer? har du noengang tenkt på forfatterstudiet? :D

Oi!
Er ikke helt sikker på om jeg har vært innom bloggen din tidligere, men du skriver jo hypnotisk. :o)
Hit kommer jeg tilbake!

“Selv ikke etter fem glass.”

Wow. Er det mulig å ha en setning på hjernen, så har jeg det nå.

Sensuell og forførende tekst. Den drar leseren med videre, og som vanlig: jeg elsker måten du veksler mellom virkeligheter på. Det er du helt dronning på :-)

nyyyyydelig:)

(passer ordet som viser at man er menneske alltid like godt til innlegget, eller er jeg bare veldig heldig?)

Endelig et nytt innlegg! Dette har jeg ventet lenge på! Begynte å lese på bloggen din for litt siden, og ble sittende å lese nesten alle innleggene dine til nå. Vanligvis leser jeg sjeldent noe som helst, men måten du skriver på og hva du skriver får meg til å ville lese mer og mer! Nok et bra innlegg(Y)

Så fint skrevet :-) Jeg kjente kriblingen jeg leter etter.

Broren min sier man skal gå fra fest når det er som mest moro. Da går man hjem med godfølelsen og er uthvilt dagen etter. Du ga meg godfølelsen og et lite smil.

Ha en god dag!

Ettersom jeg er ganske sikker på du ikke kommer til å besøke bloggen min igjen for å lese svar:
Jeg forbinder heller ikke kutting med emo-stilen.
Jeg forbinder kutting med EMO.
Det å være emo og å kle seg emo er to helt forskjellige ting.
Emoer er en utdøende rase. Fjortisemoer er grasalt voksende.

Anyway.
Utrolig bra tekst (:

Veldig fin tekst. Likte den godt (og jeg er kresen…) ^^

Fingeren min er enda helt på trynet… Hudløs og stiv som en stokk. (Notat til selvet: aldri igjen kok vann i fylla!)

Aner ikke hvordan jeg kom inn på denne bloggen, eller hvem du er-

..Men det er uvesentlig så lenge jeg fikk en slik bra følelse av å lese akkurat denne posten: Som andre alt har nevnt- personlig, men merkelig kontrollert og distansert samtidig. Jeg tolker posten din som terapeutisk- bevisst eller ei..