Morgenstund har gull i munn

Å bo i et kollektiv kan by på mange utfordringer. Å bo i et kollektiv med to gutter kan være fryktelig morsomt og helt forferdelig. Jeg liker å si at jeg i alle fall får en hel haug med gode historier. Guttene mine, som jeg liker å kalle dem, har i løpet av de tre siste månedene både lært litt om renhold og hygiene, litt om hvordan man koker poteter, at man ikke kaster pasta på veggen og at toalettet ikke skal vaskes med zalo. Det har også gått opp for dem at det som sies om jenter og det å dusje lenge stemmer.

Det bryter ut panikk da de skjønner at jeg har brukt lang tid i dusjen. Jeg har tross alt barbert leggene mine, vasket håret mitt med sjampo og balsam og vasket hele kroppen min med såpe som lukter veldig godt. Og sånt tar litt mer enn fem minutter. Det tar altså ikke lang tid før de begge klarer å komme frem til samme konklusjon: at det er lite varmtvann igjen. Ja, for i dette gamle huset er ikke den tanken så stor. Og nå har de altså skjønt at det er lite varmtvann igjen og at det sikkert bare holder til én person. Da er det ikke mye annet de guttene kan gjøre enn å finne ut hvem som skal dusje først.

Jeg går inn på badet igjen og låser døra. Jeg finner frem børsten og en liten hårspenne til å feste i panneluggen. De to guttene har nå tatt plass rett utenfor døra og diskuterer høylydt om hvem som skal få gleden av de siste dråpene med varmtvann. Den ene av de to er visst veldig glad i å løse problemer med vold, for det er ikke måte på hvor fort og hvor hardt denne personen skal legge den andre personen i bakken for å få dusje først. Men det høres ut som om trusselen blir tatt helt med ro og at man noen sekunder senere prøver å finne ut hvem som stod opp først.

Vanligvis bruker jeg ti minutter på badet etter å ha dusjet. De ti minuttene bruker jeg på å beundre meg selv i speilet, tørke håret, gre håret, fikse håret og beundre meg selv litt til. På de ti minuttene pleier rundstykkene mine å være ferdige, og til frokost kan jeg derfor nyte en kopp te og varme rundstykker med sjokoladepålegg. I dag bruker jeg litt lengre tid. Og det med vilje. Nå er ikke jeg en av de som bruker sminke til daglig, men i dag gjør jeg et unntak bare for å dra ut tiden enda litt mer.

Utenfor står gutta og slenger merkelige kommentarer til hverandre. Jeg er ikke helt med på sammenhengen, men jeg hører noe om turer i skogen, trening, rydding og det å sitte i sofaen og runke og spille nintendo 64 hele dagen lang. Jeg synes det er fryktelig morsomt å høre på. Jeg beundrer meg selv litt mer før jeg vasker hendene mine i en billig, gul såpe fra First Price som egentlig lukter ganske godt, retter på panneluggen og passer på at jeg har ryddet bort høvel og skum. Diskusjonen har stoppet litt opp og jeg innser at det er på tide å gi fra seg badet.

Jeg retter meg opp i ryggen, sørger for at bh-en sitter riktig og at stringtrusa ikke synes langt oppover ryggen før jeg låser opp døra, tar et steg ut og gliser. Det blir helt stille en liten stund før den ene hopper inn på badet og låser døra. Da det går opp for nummer to at han dessverre var for sent ute banner han litt før han sier at “du ble jo veldig fin, så da er det greit at du brukte så lang tid”. Og det var jo veldig koselig å høre, så istedenfor å si at “hey, jeg brukte lang tid med vilje”, så smiler jeg og sier “takk, det er koselig at du synes det”. Det er sånne kommentarer som gjør dagen litt bedre.