Jeg tenkte lenge på om jeg skulle fortelle det til deg. Og hvordan jeg eventuelt skulle gjøre det. Skulle jeg holde det hemmelig? Skulle jeg leke med deg, eller skulle jeg bare si det rett ut en gang vi var alene?
Først tenkte jeg å holde det hemmelig. Jeg la planer for hvordan jeg skulle fortelle deg om det, hvordan jeg skulle erte deg litt, hvordan jeg skulle forføre deg. Og planen var veldig bra. Jeg tror du hadde likt den. Men jeg klarte ikke holde meg og du fikk vite om hemmeligheten etter bare noen få timer.
Jeg har ikke gitt opp planen min. Nei, den er alt for bra til det. Men jeg har modifisert den litt. De gamle brikkene i puslespillet er tatt ut, og nye brikker har blitt lagt på plass. Det mangler fortsatt noen få biter, men de dukker nok opp etterhvert. Og jo, jeg tror du vil like denne planen også.
Jeg skulle gjøre deg nysgjerrig. Veldig nysgjerrig. Og jeg tror du liker å vite at jeg tenker på deg, at jeg fantaserer om deg, at jeg drømmer om deg. Men det skulle være min kveld. Jeg skulle ikke regne med at du kom til å holde rundt meg, eller håpe at du kysset meg. Jeg skulle erte deg, få deg til å gi meg det blikket jeg elsker, få deg til å stryke meg forsiktig på kinnet, få deg til å smile.
Jeg skulle overraske deg. Sette meg på en stol bak deg, lene meg fram og kysse deg ømt på halsen. Kanskje bite forsiktig også. Så skulle jeg, med så lav stemme som mulig, fortelle deg hva jeg hadde gjort. Fortalt deg om hemmeligheten min. Deretter skulle jeg invitert deg med hjem, reist meg opp, smilt lurt og gått ut døra. Jeg skulle ikke snu for å se om du så etter meg, for å se om du fulgte etter eller om du var oppslukt i noe annet.
På et tidspunkt var jeg nesten sikker på at du kom til å følge etter. At du kom til å følge etter fordi du ville vite mer. Fordi du var nysgjerrig. Fordi du ville høre meg fortelle om det, du ville se det, ta på det, la tunga leke med det. Og jeg hadde ikke stoppet deg. Jeg hadde ikke sagt nei, men jeg hadde heller ikke kastet meg over deg. Selv om jeg sikkert hadde gjort det i en hvilken som helst annen situasjon.
Men nei, ikke denne gangen. Jeg skulle holde deg på pinebenken en stund, men etter det skulle du få det du kom for. No strings attached. Jeg skulle sitte helt stille og nyte hendene dine, leppene dine, blikket ditt. Jeg skulle la deg kle av meg. Og når hele kroppen min sitret av lyst skulle jeg være rolig. Selv om jeg gjerne skulle tatt deg der og da.
Jeg hadde en hemmelighet som var bare min. Og den kvelden skulle den bli litt din også. Jeg tror at du fortsatt er nysgjerrig. Det holder ikke med å vite om det. Jeg tror du vil se på, kjenne på. Og det er nettopp det jeg har tenkt å la deg gjøre. Men denne gangen har jeg noen krav. Denne gangen får du ikke gjøre som du vil.
Jeg skal sette meg i fanget ditt, se dypt inn i de fine øynene dine og smile søtt. Klemme på deg, stryke på deg, kjenne varmen fra deg. Jeg skal reise meg opp og ta av meg genseren, bevege hendene mine under din t-skjorte og dra den av. Kysse deg forsiktig på skulderen og stryke deg på brystet. Nyte følelsen av hårene dine mot fingertuppene.
Jeg skal reise meg opp, holde blikket ditt og ta av meg bh-en uten å ta av t-skjorta først. Akkurat sånn som jeg har lært av deg. Jeg skal ta et steg nærmere deg, kysse deg i panna, ta hånden din i min og legge den mot magen min. Under t-skjorta. Og jeg skal føre hånden din oppover og la deg kjenne forsiktig med en finger.
Jeg tror du vil bli mer nysgjerrig nå. Jeg tror du vil se med egne øyne og ikke bare kjenne under t-skjorta. Du vil se, studere, bli fascinert. Men denne gangen vil jeg ha noe av deg også. Og jeg tror du vet hva det er. Hva jeg vil ha, hva jeg drømmer om.
Du er min i kveld. Hvis du vil.

No comments
Comments feed for this article
Trackback link
http://www.skyskraperengel.net/2007/09/10/hvis-du-vil/trackback/