Tatt av kvinnen

Hun kom oftere og oftere. Hun var der nesten hele tiden. Og hun snakket mye. Veldig mye. Og til slutt flyttet hun inn. Og det var vel trygt på en måte. Det å ha noen å komme hjem til, ha noen å sove tett inntil, noen å våkne opp ved siden av. Og han skulle bli virkelig forelsket i henne. Fra og med i morgen.

De klemmer og koser og kysser og ser forelsket ut. Og jeg merker at jeg savner mange av de små tingene. Å kunne se deg sove, for eksempel. Og å kjenne fingrene dine som sakte og forsiktig stryker nedover armen min. Fra venstre skulder og neodver mot hånden. Og at det kjennes som om tiden står stille når jeg er sammen med deg.

Han prøver å bli forelsket i henne. Virkelig. Men i dette forholdet er det hun som er sjefen. Og han gjør som hun sier. Han dilter etter. Han mister jobben. Hun vil reise. De drar til Paris. Med tog. Og han liker å kjøre tog. Hun sier de skal følge intuisjonen. Hennes intuisjon. Han har jo ingen, det er det hun som har sagt. Men de holder sammen. De gjør det. Og sexen er jo god. I alle fall så lenge han har svømmebrillene på.

Han tar tak i henne, drar henne inntil seg og kysser henne. Og bare tanken på dine kyss gir meg gåsehud. Tanken på hånden din i min, fingrene dine nedover armene mine. Å kjenne huden din inntil min. Den varme pusten din mot halsen min. Og hvordan jeg med en gang puster raskere, kjenner at hjertet dunker hardere.

En dag dukker hun opp fra intet. Hun er søt, har et vakkert smil og et blikk som kan fange hvemsomhelst i løpet av få sekunder. Og han blir trollbundet fra første stund. Han fikser sykkelen hennes, og hun inviterer han med hjem på middag. Og han lærer et ord på fransk. Morue. Torsk. Hun har kjæreste, hun også. Hun sier hun vil se han igjen. At hun vil binde han fast i kjelleren slik at han ikke kan dra sin vei. Og at hun skal komme ned hver dag og elske med han.

Jeg merker at jeg savner Oslo. Jeg kjenner igjen gatene, parken, broen. Jeg kjenner igjen stillheten. Og jeg har lyst til å vise deg rundt. Vise deg parken der jeg tryna på sykkel, ta deg med til kjærlighetsstien, til en koselig café, til et fint utkikkssted. Jeg vil vise deg byen der jeg vokste opp. Og jeg vil høre deg fortelle. Jeg vil vite mer om deg.

Han tenker på henne. Jenta han møtte i Paris. Han prøver å få forholdet på riktig vei igjen, men det funker ikke. Det gjør ikke det. Han lærer seg mer fransk. Han skriver et kort til henne, men poster det aldri. Carpe diem. Han står utenfor døren hennes i Paris og ringer på. En gang. To ganger. Jeg er sikker på at han har hjertet i halsen, at han har mest lyst til å snu og løpe langt, langt bort. Men plutselig står hun der, smiler vakkert og trollbinder han nok en gang.

Og det ble bra til slutt. Akkurat sånn som han sa. Men det ble ikke i nærheten av hva han kanskje forventet den gangen han sa det. Jeg likte filmen veldig godt, og jeg har allerede skrevet opp boken på ønskelisten min. 149 kroner for en innbundet versjon. Jeg gleder meg til å kunne lese den. Og jeg gleder meg til å se deg igjen.