Å være syk kan være koselig

Jeg synes jeg er flink som allerede har overlevd en forelesning, til tross for vondt i hodet og stadige temperaturforandringer i kroppen. Nå sitter jeg i et hjørne av en slitt sofa med laptopen i fanget, teppe rundt meg og mat jeg ikke tåler. Jeg har rett-i-koppen-potet, blåbærmuffins og magiske piller.

Forelesningen sugde hardt, så vet du det. Det var ikke det at foreleseren var dårlig, at det var iskaldt i auditoriet eller at jeg holdt på å dø innvendig av hosteanfall. Men når det blir gjennomgått stoff man egentlig kan, eller som man i alle fall burde kunne, så er det lett å angre på at man ikke ble hjemme under dyna.

Jeg synes det er helt greit å være syk hvis man har snille samboere. Sånne som passer litt på meg, stryker meg i nakken når jeg sover på sofaen i stua, henter paracet og vann og koker nudler som egentlig ikke smaker godt. Den ene samboeren min har tidligere sagt at jeg har en liten bryter som jeg kan trykke på og dermed gå fra superselvstendig og sexy til hjelpeløs og søt. Eller noe sånt.

Men jeg tror det blir en fin dag uansett. Selv om det regner hunder og katter og andre dyr. Selv om jeg har tre forelesningstimer til i et auditorium fra helvete. Selv om jeg ikke er helt ferdig med øvingene som skal inn på fredag. Det order seg nok. Det gjør alltid det.