Fascinert? Jeg?

Jeg er en person som typisk analyserer alt. Og da mener jeg absolutt alt. Det er ikke mye du kan si som jeg ikke senere vil plukke fra hverandre til bittesmå biter og deretter studere hver bit ene og alene i lang, lang tid. Jeg tror de fleste ville kalle dette en uvane.

Jeg er fascinert av det ukjente. Det jeg ikke har prøvd, det jeg ikke har lest eller sett, det jeg ikke har hørt om. Jeg blir lett fascinert av andre menneskers tenkemåte. Hvordan de velger sine ord, noen med omhu - andre ikke. Hvordan de kommer frem til at de skal ta de valgene de tar. Jeg tenker selv gjennom det aller meste av det jeg sier eller gjør før det skjer. Jeg prøver å finne ut alle mulige måter noe kan gå feil på. Da er jeg i alle fall forberedt.

Jeg lurer på hva du hadde sagt hvis jeg spurte om å få kysse deg. Eller hva du hadde gjort hvis jeg bare gjorde det. Plantet et lite, kort, vått kyss midt på leppene dine. En mulighet er jo at du hadde dømt meg herifra til helvete. Du kunne ha forsvunnet og aldri snakket med meg igjen. Du kunne kysset meg tilbake.

Jeg er ikke en spontan person. Jeg beundrer de som er det og synes det er evig fascinerende. De som tar hver dag som den kommer uten å tenke noe mer på det. De som enkelt kan si at alt ordner seg. De som ikke vet om pengene fra lånekassen strekker ut måneden, men fortsatt kan spise verden største og beste hamburger til over hundrelappen - helt uten å vurdere situasjonen først. Men det kalles kanskje dumhet?

Jeg liker å høre hva andre mennesker tenker om forskjellige ting. Enkelte vil nok si at nei, man kan aldri bli fullstendig lykkelig. Noen vil kanskje si ja uten å tenke seg om. Og så er det sånne som meg. De som uten stopp analyserer situasjonen fra alle mulige innfallsvinkler. Men det er kanskje derfor jeg aldri selv har kommet frem til et svar.

Noen vil kalle dette for overanalysering. Noen vil si at det ikke er sunt. Noen vil si at jeg bør slappe av mer, et utsagn jeg forøvrig er helt enig i. Så jo, kanskje jeg burde ta det litt mer med ro. Ikke analysere alt hele tiden, men la meg selv bli overrasket av det som skjer fra tid til annen. Nyte øyeblikket uten å ha forutsett både himmel og helvete.

Men jeg vil alltid være lett å fascinere.