Røde seter og en halv kilo smågodt

Vi hadde kjøpt billettene flere uker i forveien og fikk dermed de aller beste plassene i hele salen. Rad 7, sete 144 og 145. På vei inn ble vi møtt av en haug ungdommer som også skulle på premieren. Man kunne kjenne lukten av popcorn på lang vei og vi ble som to fjortiser igjen da noen gutter foran oss begynte å synge på en kjent sang fra filmen.

o/~ Spider pig, spider pig, does whatever a spider pig does o/~

De røde setene var myke, men slitte. De var egentlig ganske så fine, synes jeg. Lyset ble senket etter en liten stund, og man kunne med en gang høre lyden av det som sikkert var hundre godteposer som ble åpnet nesten samtidig.

Gjennom hele filmen ble jeg sittende med en halv kilo smågodt i fanget, og albuen min most mot armlenet fordi jeg så gjerne ville holde hånden hans. Det var herlig å høre han le, å kjenne han klemme hånden min og å kjenne hvordan buksebenet hans ble dekket med sukker etterhvert som han spiste av godteposen.

Men det aller beste med hele filmen var å se iveren i øynene hans.